Fire personer, en, to, tre lommelykter og et kamerastativ

Henriette, Kjersti, Line og jeg har tilbrakt en drøy time på et loft i dag, hvor jeg i hovedsak skulle ta bilder av snowboardtøyet til Kjersti. Det endte med at jeg tok 114 bilder, hvor kun ett var OK. Det var ikke lett å stå stille i 2 og et halvt sekund. Forståelig nok. Derfor var de fleste bildene "blurrete", iom at jeg ikke har brukt blitz. Det er kun brukt lommelykter. De to andre lommelyktene stod Line med i henda på venstre side, og lyste opp både ansiktet og kroppen til Kjersti. Og ser du nermere mellom beina hennes, kan du skimte Henriettes brune støvletter. Det var nemlig hun som gjemte seg bak og "tegnet med lyset".


Nei, dette her har vi nødt til å teste flere ganger!

Mitt budskap til verden!

Thomas Moen har et prosjekt gående. Her er mitt bidrag!

Ta vare på hverandre: I buddhistisk tro vil det å ta vare på hverandre si å ta vare på verden. Stå nær dine venner og familie, for de har hjulpet deg til å bli den personen du er i dag! Fortell dem hvor mye de betyr for deg.

Du tar også del i andres liv, av tilfeldigheter eller ut av vilje. Det finnes mange som sliter, og det er mange som ikke en gang føler seg trygge hjemme eller i omgangskretsen. Ta kontakt! Ingen fortjener å være alene.

Jeg går i år på en kristen folkehøgskole, og vi lærer endel om det å være medmennesker. Dette er vesentlig for å skape et godt samhold på skolen. Om du tror eller ikke, så er dette også vesentlig for deg. Tørr å gi litt av deg selv. Hjelp andre og vis omsorg!

Alt for sjeldent er vi opptatt av andre enn oss selv. Vis at du bryr deg om andre, vær et godt medmenneske! :)

Så du tror du kan TV!

Denne "stompingen" har gjort noen fremskritt i dag. Vi har laget en koreografi ihvertfall! Greia er at vi pariodierer Ekstrem oppusing, hvor Emil og Sølve skal bygge et hus av bruskasser. Heldigvis skal jeg også være med på noen andre danser og litt koring blant annet. Det er ganske så slitsomt å øve i en sløydsal (tenk på akkustikken..), hvor vi slår løs på treklosser, bøtter og jernstativ.  

Forestillingen ble ikke hetende "Gullrekka" alikevel. Som du forstår handler den om TV-program. Alle elevene er delt inn i gruppene: Lyd/lys, Rødde Food Program (som baker og lager snacks til oss hver dag), drama, dans, musikk, www (som intervjuer, tar bilder og filmer) og akrobatikk!

Www gruppa har laget en blogg, hvor de senere i dag(?) skal legge ut en musikkvideo til serien Friends' sang, hvor de har filmet alle sammen. Jeg er litt spent på når den kommer ut, for jeg følte meg skikkelig "dass" da det var gruppa mi sin tur til å gjøre underverker foran kameraet. Æsj.

Ta en titt på bloggen, den vil bli oppdatert hele tiden denne uka, fram til showet på lørdag! :) Nå er det endelig middag, og etterpå har jeg tenkt å hekle og slappe heeelt av. Sa jeg at jeg var sliten? Jaaa, jeg er det.


Foto: Jalika.

Bare en liten oppdatering fra Rødde FHS!

Nå har det ikke vært noe nytt innlegg på over helga! For å oppdatere dere som følger med på hva jeg driver med på Rødde, kan jeg jo fortelle litt hva vi har gjort den siste tiden. Den forrige uka har faktisk vært veldig slitsom!

Denne helga hadde jentene på skolen ansvaret for "Guttenes kveld". I den anledning har vi hatt møter etter middag, hvor vi har kommet med ideer, og øvd på saker og ting. Det har vært grusomt. Ingen tok ordentlig ledelse, og du kan jo tenke deg 36 jenter som prater i munn på hverandre. Det er ikke riktig godt for hodet! Vi hadde uansett en vellykket aften i Gymsalen, hvor vi hadde laget bar med alkoholfritt Øl og Cola til guttene, som vi serverte dem. Vi danset også syre, Hanna Montana, hadde konkurranser, quiz, film og bildeshow. Det var ordentlig god stemning!

Neste helg skal vi sette opp et show på Trondheim Torg! Temaet er TV, og vil mest sannynlig bli hetende "Gullrekka". Jeg har blitt med i dansetroppen, og er også med på noe som heter "Stomp" (slå på trommer, oljefat og andre ting som lager lyd :p). Jeg er spent!

Henriette, min roomie her på Rødde, sa noe slikt som "Henriette gjør ting hun ikke kan" etter at hun begynte her. Hun har tatt Bratt-kortet i klatring, selvom hun ikke hadde troa på at hun skulle tørre å klatre opp noen vegg i det hele tatt. Hun har også vært med på Hannah Montana denne helga (hun kan ikke fordra å danse (i edru tilstand, vell og merke!)). I dag har vi kjøpt hårfarge til henne, og hun farger det for aller første gang! Hun er nemlig blitt brunette, noe som hun kler noe så sinnsvakt! Bare se på resultatet her.


Va tycks?

Jeg vil tilbake

Gitarene du hører i introen til Perfect World av Billy Talent minner meg om en ting, og det er sprinting!

Foto: NRK.

Jeg mimrer. Jeg tenker tilbake på 2008 da en kjekk gjeng var på Norwegian Wood. Før vi skulle høre Billy Talent dro vi ut i Oslo for å spise. På turen tilbake diskuterte Anneli og jeg hvem sanger vi trodde Billy Talent ville spille. Vi gjettet begge to at Perfect World skulle åpne. Da vi var tilbake ved Bislett kunne vi til vår forferdelse høre sangen ljome i omgivelsene. Konserten hadde startet! Vi to løpte, nei vi sprintet! Vi ville ikke gå glipp av noen ting, og ihvertfall ikke Perfect World. To tredeler av sangen var over da vi endelig fant en plass i mengden, etter å ha løpt gatene ned og vært igjennom sikkerhetssjekken. Det var en skikkelig bra konsert, og veldig minneverdig!

Klatringen settes på prøve

På fredag skulle vi ta Bratt kort-prøven i klatring! Vi ante igrunn ikke at vi skulle ta den akkurat på fredag, men det gikk jo også veldig fint. Nå kan jeg klatre i alle klatrehaller i Norge, og så mye jeg vil på skolen, uten tilsyn. Det gleder jeg meg veldig til!

For å bestå en slik prøve, måtte vi kunne disse punktene:

• Kameratsjekk: Sele - åttetallsknute - bremse - skrukarabiner - tauende.
• Topptau klatring
• Klatring i ledd
• Ta i mot et fall på led 
• Sikring
  

Det er gøy å klatre, men det er enda mer gøy å klatre i fjellvegger. Det har vi bare kunnet gjøre en gang disse 9 fredagene vi har hatt med klatring. Jeg er nå ferdig med faget, og fredagene fremover skal jeg ha akrobatikk!

Influensafokus på Rødde

Svineinfluensavriuset. Bildet: Hentet fra VG.

For et par dager siden innførte inspektøren her på skolen oss i svineinfluensaen. Vaksinen har kommet til Melhus, og det diskuteres om hvem som skal få ta den og når. Alle har blitt rådet til å ta den, da vi på en folkehøgskole lever så tett på hverandre, og om det skulle bli noen som ble smittet av svineinfluensaen, vil det bli kritisk for alle. Alt toppet seg i dag da det er blitt til sammen 7 personer som ligger på "isolat" på grunn av at de er syke av influensa. Ingen tørr å hoste fordi de er redde for at de må legges på isolatet.

Når det gjelder meg så strever jeg iherdig for å ikke få halsbetennelse. Halsen min har såvidt begynt på helvettet jeg har vært med på fire ganger før. Jeg drikker nok over et dusin kopper te i døgnet, bare for å ikke kjenne stikkingen i halsen. Jeg må ha mat og jeg nekter halsen å stoppe meg i å ernære megselv!

Og når det gjelder dette hysteriet, så blir det et problem for meg. Folk blir livredd når jeg sier jeg har "vondt i halsen", enda jeg forklarer dette med halsbetennelsen. Jeg har jo ikke influensa! Jeg kan forstå at de blir redde, men dette hysteriet er så overdrevent.

Jeg har nok tenkt til å ta vaksinen når det er våres tur, til tross for min sprøyteskrekk. Men jeg nekter å være redd for influensaen! Det virker som hele skolen er stappet full av hypokondere, herregud.

Helsevesenets regler kan brenne..

Jeg har siden høsten 2008 sliti med en halsbetennelse som fortsetter og fortsetter å komme tilbake. Jeg har aldri hatt noen som helst problemer med halsen siden da. Nå som det er sesong for influensa og sykdom igjen (vi elsker høsten, gjør vi ikke?) har jeg fått så vondt i halsen. Jeg kjenner igjen symptomene på halsbetennelse, og gjør alt jeg kan for å ikke få det - for femte gang. Det er så jævlig, og det er det siste jeg har lyst til at skal skje. Jeg ringte gråtkvalende pappa rundt lunsjtider i dag og ba han og mamma høre om denne operasjonen man kan ta.

Jeg ønsket å opperere bort mandlene. Dette var noe vi diskuterte i sommer, men jeg hadde absolutt ikke tid til noen operasjon. Jeg hadde fått en time, en konsultasjon med en Øre - nese - hals spesialist på Tønsberg sykehus jeg hadde allerede utsatt en gang, men måtte avslå når jeg skulle flytte hit. Til Trondheim. Ikke visste jeg hvor vanskelig det ville bli, og hvor lang tid det ville ta for å få denne konsultasjonen på nytt. Da mamma ringte sykehuset i dag fikk hun et "Dere kan ikke holde på sånn, dere må nok gjøre hele prossessen på nytt!" i fjeset. Det vil si at jeg må først bestille time hos fastlegen min, for å så få denne konsultasjonen, som vil ta 96809346834 dager å få, for å så bestille operasjonen. Det beste ville være å ta operasjonen i vinterferien, da jeg må regne med 14 dagers sykefravær etter operasjonen. Jeg må tenke på fraværet her på Folkehøgskolen (jeg kan kun ha 10% fravær) ellers får jeg ikke stipend fra Lånekassen.

Jeg blir så irritert på disse sykehusmenneskene i andre enden av telefonen som oppfører seg så ekle. Det irriterer meg skikkelig at jeg ikke bare får bestille en operasjon, men må få en slik en "konsultasjon" (etter å ha besøkt fastlegen og det herre og det derre). Hvor mange ganger må jeg fortelle fastlegen og andre leger at halsen ikke blir bedre? Og det at jeg er livredd for å få halsbetennelse igjen..

Jeg har startet med julegaver

Alle vil en eller annen gang bli hektet på hekling under sitt opphold på Rødde. Det er tydeligvis slik at det er "hekleperioder" hvor alle sitter og hekler sammen. Og når de da blir lei, lar de hekletøyet ligge til neste "periode". Den første gangen folk heklet så fikk jeg lære det. Jeg sugde. Det var vanskelig, men det hindret meg ikke i å kjøpe et dusin garn og heklepinner (yndlingsheklepinnen ser du på bildet :D). Nå som jeg har tatt opp heklingen igjen så forstår jeg mer. Jeg har nå blitt ferdig med TO luer! Det er ingen overraskelse hva mine julegaver vil bli i år..

Tåpeligheter

Ta speedtest!
109 Ord
Om jeg skriver mye på pcen? Ja. Jo. Jeg kan ikke skjule det. Men dette inngår ikke bare i chatting, jeg er også en ivring wannabe forfatter. Jeg har skrevet historier og dikt så lenge jeg kan huske. Jeg begynte til og med på en bok en gang. Den blir jo aldri ferdig. Om du venter på den enda, du som visste om det, er det bare å glemme den for en stund.